fredag 19. desember 2014

Nine minors detained during night raid

On December 3rd we got a phone call from Tuqu’ municipality in the Bethlehem area. There had been a night raid in their village where kids had been detained. We called our driver and headed out there to meet with the municipality and the father of one of the detained children.

Thirty Israeli military jeeps and police cars with around two hundred soldiers entered Tuqu’ village at midnight, they told us. They marched the street of the village and stayed until 6 am. The soldiers threw sound bombs in front of peoples houses and entered around fifty houses. All the soldiers either wore balaclavas or had their face painted.

Military jeeps during night raid in Tuqu'. Photo: Tuqu' municipality
The father of one of the boys told us that soldiers entered their house, and shouted for his sixteen year old son. They gathered the family in one room, and his son was blindfolded and handcuffed with his hands behind his back, without giving them any reason to do so. His mother wanted to give him some water to drink, but was refused. The soldiers stayed in their home for an hour while they threw furniture around and took pictures of the house and family members, and took everyone’s ID-numbers.

This was only one of eleven cases of detentions during this night raid. The boys who were detained were 13, 14, 15, 16, 16, 16, 16, 16, 17, 18 and 22 years old. In total nine boys under the age of 18.

After six hours the Israeli military and police left Tuqu’ village, taking 11 Palestinians with them, without telling anyone in Tuqu’ where they were taken.

Israeli soldiers during night raid. Photo: Tuqu' municipality
”The arrest and transfer process is often accompanied by verbal abuse and humiliation, threats as well as physical violence. Hours later the children find themselves in a interrogation room, sleep deprived and scared”

“Most children undergo coercive interrogation, mixing verbal abuse, threats, and physical violence, generally resulting in a confession. The most common offence children confess to is throwing stones… …in most cases, the children are either shown, or made to sign, documentation written in Hebrew, a language they do not understand.”
(Bound, Blindfolded and Convicted: Children held in military detention – Defence for Children International, Palestine Section)

So why does these detentions of minors take place? Breaking the silence, which is an organization of former Israeli soldiers telling their stories of their military service, told us that when new soldiers needs to practice a night raid the best way to do so is to actually make a night raid, and to practice an arrest the best way is to actually arrest someone. They also told us that many of the Israeli military’s actions are taken to “make their presence felt”.

According to Save the Children, families often define the rise of juvenile detention in their neighborhood as a tool, used by the Israelis, to make them and their children lose a sense of security and feeling of well being in their own homes.

Flying checkpoint the morning after the night raid. Consisting of spike mats and armed soldiers. Photo: Julie

Note handed out at flying checkpoint. Photo Julie

While leaving Tuqu’ after our meeting we are met by a ”flying checkpoint”, set up temporarily consisting of an Israeli military jeep, spike belts and armed soldiers. We are stopped and given a piece of paper with something written in Arabic. A soldier tells our Palestinian driver to translate it to us. He says he will do it later, but the soldier yells at him to do it now, while his assault rifle is leveled at us. The note says that the checkpoint is set up for the protection from dangerous people.

Blogglinker

Her finner du den norske ledsagerbloggen med innlegg fra nåværende og tidligere norske ledsagere.
http://lillevillevestbredden.wordpress.com/

Her kan du lese den internasjonale EAPPI-bloggen:
http://blog.eappi.org/

Her er bloggen til min norske kollega Leif Magne i South Hebron Hills:
http://blogg.aftenbladet.no/fravestbredden/

Her er bloggen til min canadiske kollega Dean i Betlehem:
http://seekinghome4all.wordpress.com/

Her er bloggen til min britiske kollega Rebecca i Yanoun:
http://rebeccainyanoun.wordpress.com/

søndag 30. november 2014

Landkonfiskering


Se for deg at de svenske myndighetene systematisk hadde stjålet land og naturressurser fra Norge.

Se for deg at de svenske myndighetene hadde bestemt seg for å bygge en mur på grensa mellom Norge og Sverige, men bygde den inn på norsk landområde. Grensa var 320 km lang, mens muren Sverige bygde var 771 km lang, fordi den gikk inn på norsk landområde og tok deler av Norge, for så å kalle det Sverige.

Se for deg at familien din eide et stort landområde som plutselig ble utilgjengelig for dere fordi det ble bygget en mur mellom huset og landområdet ditt. Se for deg at ditt hus og resten av familien din sine hus plutselig ble separert av en mur, så dere ikke fikk lov til å se hverandre mer. Se for deg at ditt hus havnet på den andre siden av muren, så du fikk et svensk ID-kort, men allikevel ikke fikk de samme rettighetene som svensker i Sverige.

Se for deg at over en halv million svensker flyttet inn på norsk landområde hvor de bygde store byer med tusenvis av innbyggere. Landområdet disse byene ble bygd på, pluss et sikkerhetsområde rundt byene ble deretter en del av Sverige og fikk sine egne private, svenske veier i Norge, som ingen nordmenn kunne kjøre på. Se for deg at disse byene fikk 80% av vannet til nordmennene som bodde rundt disse byene, slik at alle nordmenn måtte ha vanntanker på taket fordi det tidvis var vannmangel, mens de ”svenske” byene rett ved siden av hadde ubegrenset vanntilførsel og noen til og med svømmebasseng.

Se for deg at familien din sitt hus og flere nabohus i Norge ble revet av de svenske myndighetene og at det ble begrunnet med at området hadde blitt erklært et lukket militært område, for så å se at disse ”svenske” byene ekspanderte og ble bygget der huset ditt pleide å stå. Se for deg at du etter dette ikke fikk noen form for kompensasjon og satt igjen med en stor regning for rivningen av ditt eget hus.

Se for deg at Sverige begrunnet landkonfiskeringen og de ”svenske” byene på norsk jord med sikkerhetsmessige grunner fordi et fåtall nordmenn hadde gjort ugjerninger i Sverige. Se for deg at det internasjonale samfunnet hadde bekreftet at de svenske myndighetenes gjerninger var ulovlige under internasjonal lov og brudd på menneskerettighetene, men allikevel skjedde det ingen forandringer til det bedre.

I dette eksempelet er Norge Palestina og Sverige Israel. Dette skjer i dag.

T.v. den palestinske landsbyen Nahhalin. T.h. den israelske bosettingen Bettar Illit, med over 45 000 innbyggere. En av 23 bosettinger i Betlehemområdet. Foto: Julie
Bethlehem. Fremst: palestinske hus med vanntanker på taket. I bakgrunn: den israelske bosettingen Har Homa. Foto: Julie
Den israelske bosettingen Bettar Illit. Bilde tatt fra den palestinske landsbyen Wadi Fukin. Foto: Julie
Israelsk vei på palestinsk område, hvor kun israelere har lov til å kjøre. Beskyttet av en mur. Foto: Julie
Palestinsk hus omringet av seperasjonsmuren i Betlehem. Foto: Julie

FNs kart over Vestbredden. Seperasjonsmuren går inn på palestinsk område. Bosettingene er alt i burgunder farge.


Betlehem. De blå områdene er israelske bosettinger. Det oransje er sikkerhetsområdene rundt bosettingene, veiene og muren. Det grønne er Betlehem by og det gule er palestinske landsbyer i Betlehemområdet. Øverst ser en den grønne grensa mellom Israel og Palestina. Den nye ruta for muren strekker seg inn på palestinsk område.

torsdag 13. november 2014

Skolehverdag under okkupasjon

Skolesituasjonen på det okkuperte palestinske området er komplisert. Vi er tilstede på to lokale barneskoler hvor de opplever forskjellige utfordringer i hverdagen, som byggetillatelser og soldater.

Et israelsk militærkjøretøy står parkert ti meter fra barneskolen i Tuqu´ landsby og to fullt bevæpnede soldater står vakt. Når barna går til og fra skolen går soldatene ned til stien og fortauet der barna går for å komme seg til skolen. Det kommer ofte enda et militærkjøretøy som parkerer foran skoleporten og soldater stiller seg opp. Vi ser tydelig at barna reagerer når de ser militæret. Vi er der slik at barna skal føle seg litt tryggere.

Skoleveien i Al Manya  Foto: E. Zimmerman
Skoleveien i Al Manya Foto: E. Zimmerman

På Al Manya barne- og ungdomsskole pleier et israelsk militært kjøretøyet å parkere så det stenger krysset hvor stien og skoleveien hvor barna går til skolen møtes, slik at barna må gå rundt kjøretøyet og forbi soldatene som stiller seg opp.

Overvåkning fra rektors kontor i Tuqu´

Flere skoler i området har overvåkningssystemer på skolene, så de har oversikt over soldatene om de skulle ta seg inn på skoleområdet.


Det føles helt meningsløst at militæret er tilstede på barneskoler. Det israelske militæret begrunner tilstedeværelsen med at barna kaster stein, men hadde de israelske soldatene latt være å være ved skolene så hadde barna hatt en grunn mindre til å kaste stein.


Skolegård som vender rett ut mot bilvei i Al Manya, hvor de ikke får ltillatelse til å bygge fartsdumper

I tillegg til utfordringene med soldatene er byggetillatelse et problem. Barne- og ungdomsskolen i Al Manya har inngangen til skolegården rett ut mot en vei hvor biler kjører i en vanvittig fart. Et par fartsdumper hadde løst dette, men problemet er at skolen ligger i et C-område, et område under israelsk militær lov. Dette vil i praksis si at palestinere ikke får innvilget byggetillatelse. De søker om å få bygge fartsdumper, men får avslag. Hvis de bygger uten byggetillatelse vil den israelske stat rive opp fartsdumpene og sende regningen for rivningen til skolen. Skolen har også plassmangel på grunn av for mange elever, men de får ikke tillatelse til å bygge ut og må dermed leie rom i et annet bygg i landsbyen.


Å leve under okkupasjon byr på mange utfordringer som mennesker ikke burde utsettes for, og spesielt ikke når det gjelder barn og deres skolegang.

Gatekunst som ikke-voldelig motstand

Et utvalg av gatekunst i nabolaget vårt i Betlehem




















Pingvin som prøver å fly over seperasjonsmuren

tirsdag 4. november 2014

CHECKPOINT 300


Klokka 04.00 starter tre av ukas faste oppgaver i Betlehem: å stå på checkpoint 300.


Folk sniker i køen ved å klatre over gitteret.

Checkpoint 300 er hovedkontrollposten mellom Betlehem og Jerusalem. Før muren ble bygget kunne en kjøre eller gå uavbrutt fra Betlehem til Jerusalem. Nå blir en stoppet av muren flere kilometer fra Jerusalemgrensa  og må ha innreisetillatelse til Jerusalem og en må krysse den militære kontrollposten. Kommer en fra Bethlehem-siden må en gjennom flere sikkerhetsprosedyrer. Kommer en derimot fra Jerusalem-siden og skal over til Betlehem-siden går en rett gjennom kontrollposten uten noen som helst kontroll.

Tall etter en halvtime: 26 kvinner og 930 menn.
Vår oppgave på kontrollposten er å observere situasjonen, ta tida på hvor lang tid det tar å krysse kontrollposten og å telle hvor mange som krysser kontrollposten. Vi teller menn, kvinner og barn separat og gir tallene til EAPPIs kontor i Jerusalem som sendes videre til blant annet FN. I tillegg ønsker vi god morgen til palestinerne på vår beste arabisk. Som organisasjoner som har jobbet i årevis i området sier "vi prøver å gjøre en umenneskelig situasjon litt mer menneskelig".

Vi bor fem minutter unna checkpoint 300 og møter opp på Betlehem-siden av kontrollposten 04.00. Dagene starter tidlig for arbeidere som skal over på Israelsk side av muren for å jobbe. Det tar tid å komme seg gjennom kontrollposten, og folk prøver å unngå den verste køen. Gateselgerne står klare på rekke og rad med kaffe, te og frokost. Etter selgerne står taxisjåførene klare for kunder.


Starten av kontrollposten er delt i to køer rammet inn av murer og gitter:  en kø for menn og en humanitær kø for kvinner, barn, eldre og syke, men denne køen er sjeldent åpen. Hver morgen krysser mellom 5000-7000 mennesker kontrollposten og alle må gå gjennom én svingdør i enden av den første køen. Svingdøren stenges innimellom, uten noen åpenlys grunn. Noen dager er det så stor trengsel at folk blir klemt i hjel.

Når vi ankommer kontrollposten møtes vi av en lang kø med mennesker som venter på at svingdøra skal åpnes av en ung israelsk soldat som sitter i et rom med vindu ut mot svingdøra. Når den åpnes sniker folk ofte i køen ved å klatre over gitteret som skiller de forskjellige køene. Det virker som om det finnes en felles forståelse for at dette er greit fordi de som sniker har dårligst tid og siden de vet at det er stor sjanse for å miste jobben om en kommer for seint på jobb.

"Parkeringsplass". T.v. inngang til metalldetektor og ID-kontroll. T.h. muren, køsluser og svingdør.

Etter dette kommer en ut på noe som ser ut som en parkeringsplass, men hvor det aldri er biler. Videre går en inn i et bygg hvor en må stå i kø for å sende alle tingene sine og gå gjennom metalldetektor, omtrent som på en flyplass. Den siste køen er til ID-kontroll hvor en må vise ID-kort, arbeidstillatelse og scanne fingeravtrykk. Omtrent halvparten av arbeiderne som krysser jobber i byggebransjen og har ofte nedslitte fingertupper som fører til at de ikke slipper gjennom fordi fingeravtrykket ikke kan leses.


Det finnes tolv ID-skranker, men kun tre-fem av de pleier å være åpne og vaktskiftene tar ofte lang tid. I tillegg åpnes og lukkes skranker om hverandre, så køsystemet ender i kaos. Det israelske militæret er trent til å være effektive, men ikke når det kommer til kontrollpostene.


Det er vanskelig å forstå hvorfor det trengs en mur og kontrollposter, Israel begrunner det med sikkerhetsmessige grunner. I går fikk jeg bekreftet denne tankegangen da jeg stod ved ID-kontrollen. En ung kvinnelig israelsk soldat var ferdig med sin vakt med å sjekke ID-kort, arbeidstillatelse og fingeravtrykk da hun kom bort til meg. Hun lurte på hvorfor jeg stod der og støttet palestinerne og ville fortelle meg hvorfor jeg ikke skulle gjøre det. Hun sa:
”You know the Twin Towers? (World Trade Center). The day after they (palestinerne) were happy.”
Selvfølgelig finnes det ekstremister, de finnes i alle samfunn. Men de aller fleste er kun vanlige mennesker som prøver å tjene penger for å forsørge familiene sine.