Klokka 04.00 starter tre av ukas faste oppgaver i Betlehem: å stå på checkpoint 300.
Folk sniker i køen ved å klatre over gitteret. |
Checkpoint 300 er hovedkontrollposten mellom Betlehem
og Jerusalem. Før muren ble bygget kunne en kjøre eller gå uavbrutt fra
Betlehem til Jerusalem. Nå blir en stoppet av muren flere kilometer fra Jerusalemgrensa og må ha
innreisetillatelse til Jerusalem og en må krysse den militære kontrollposten.
Kommer en fra Bethlehem-siden må en gjennom flere sikkerhetsprosedyrer. Kommer
en derimot fra Jerusalem-siden og skal over til Betlehem-siden går en rett
gjennom kontrollposten uten noen som helst kontroll.
Tall etter en halvtime: 26 kvinner og 930 menn. |
Vår oppgave på kontrollposten er å observere
situasjonen, ta tida på hvor lang tid det tar å krysse kontrollposten og å
telle hvor mange som krysser kontrollposten. Vi teller menn, kvinner og barn
separat og gir tallene til EAPPIs kontor i Jerusalem som sendes videre til
blant annet FN. I tillegg ønsker vi god morgen til palestinerne på vår beste
arabisk. Som organisasjoner som har jobbet i årevis i området sier "vi
prøver å gjøre en umenneskelig situasjon litt mer menneskelig".
Vi bor fem minutter unna checkpoint 300 og møter opp
på Betlehem-siden av kontrollposten 04.00. Dagene starter tidlig for arbeidere
som skal over på Israelsk side av muren for å jobbe. Det tar tid å komme seg
gjennom kontrollposten, og folk prøver å unngå den verste køen. Gateselgerne
står klare på rekke og rad med kaffe, te og frokost. Etter selgerne står
taxisjåførene klare for kunder.
Starten av kontrollposten er delt i to køer rammet
inn av murer og gitter: en kø for menn og en humanitær kø for kvinner,
barn, eldre og syke, men denne køen er sjeldent åpen. Hver morgen krysser
mellom 5000-7000 mennesker kontrollposten og alle må gå gjennom én svingdør i
enden av den første køen. Svingdøren stenges innimellom, uten noen åpenlys
grunn. Noen dager er det så stor trengsel at folk blir klemt i hjel.
Når vi ankommer kontrollposten møtes vi av en lang kø
med mennesker som venter på at svingdøra skal åpnes av en ung israelsk soldat
som sitter i et rom med vindu ut mot svingdøra. Når den åpnes sniker folk ofte
i køen ved å klatre over gitteret som skiller de forskjellige køene. Det virker
som om det finnes en felles forståelse for at dette er greit fordi de som
sniker har dårligst tid og siden de vet at det er stor sjanse for å miste
jobben om en kommer for seint på jobb.
"Parkeringsplass". T.v. inngang til metalldetektor og ID-kontroll. T.h. muren, køsluser og svingdør. |
Etter dette kommer en ut på noe som ser ut som en
parkeringsplass, men hvor det aldri er biler. Videre går en inn i et bygg hvor
en må stå i kø for å sende alle tingene sine og gå gjennom metalldetektor,
omtrent som på en flyplass. Den siste køen er til ID-kontroll hvor en må vise
ID-kort, arbeidstillatelse og scanne fingeravtrykk. Omtrent halvparten av
arbeiderne som krysser jobber i byggebransjen og har ofte nedslitte
fingertupper som fører til at de ikke slipper gjennom fordi fingeravtrykket
ikke kan leses.
Det finnes tolv ID-skranker, men kun tre-fem av de
pleier å være åpne og vaktskiftene tar ofte lang tid. I tillegg åpnes og lukkes
skranker om hverandre, så køsystemet ender i kaos. Det israelske militæret er
trent til å være effektive, men ikke når det kommer til kontrollpostene.
Det er vanskelig å forstå hvorfor det trengs en mur
og kontrollposter, Israel begrunner det med sikkerhetsmessige grunner. I går
fikk jeg bekreftet denne tankegangen da jeg stod ved ID-kontrollen. En ung
kvinnelig israelsk soldat var ferdig med sin vakt med å sjekke ID-kort,
arbeidstillatelse og fingeravtrykk da hun kom bort til meg. Hun lurte på
hvorfor jeg stod der og støttet palestinerne og ville fortelle meg hvorfor jeg
ikke skulle gjøre det. Hun sa:
”You know the Twin Towers? (World Trade Center). The
day after they (palestinerne) were happy.”
Selvfølgelig finnes det ekstremister, de finnes i
alle samfunn. Men de aller fleste er kun vanlige mennesker som prøver å tjene
penger for å forsørge familiene sine.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar